Kenneth Titlestad (Vestlandsboogie) har skrevet en rekke artikler om Boogie Woogie. Har du danset en stund, og vil du konkurrerer eller konkurrerer du allerede, kan det anbefales, at du leser disse artikler. Artiklen "Triks for å bli" bedre kan leses av alle uansett nivå.

Hvorfor trene teknikk?
Av Kenneth Titlestad

Det er bare kort tid igjen av kurstimen. Du og alle andre på kurset har terpet på det samme steget nesten hele timen. Nå begynner du å bli mektig lei! Alle på kurset kan det nå baklengs, opp-ned og med foten bundet bak på ryggen! Og som om ikke det var nok - instruktøren oppfordrer dere til å trene enda mer på det hjemme! Hva i all verden skal det være godt for? Du går selvfølgelig hjem og bruker hele natten på å trene mer på steget... I marerittet du fikk!

Kanskje du selv har erfart dette? Eller kanskje det er litt vel overdrevet? Vel, uansett, til tross for at jeg, undertegnede, selv har vært temmelig lei teknikktrening til tider, drister jeg meg til å si at slik terping er en av mine favoritt-treningsformer!

Hva er teknikktrening?
"Teknikk" kan i denne sammenhengen være alt fra bestemte steg eller armbevegelser til hele grunnsteg eller figurer. Teknikk-trening kan da sies å være all form for trening som har som mål at man skal få bedre kontroll på et steg, grunnsteg, figurerer eller liknende.

Jeg vil gjerne legge ekstra trykk på bedre teknikk. Mange forbinder nemlig denne treningsformen med bare å gjenta bevegelser gang etter gang. Man får derimot ikke bedre teknikk med en slik metode. For å trene opp bedre teknikk, må man hele tiden utføre, vurdere, og feilrette de teknikkene man gjør. Dette kan skje steg for steg i kronologisk rekkefølge, eller samtidig. Og det gjøres om og om igjen, helt til man er fornøyd. Eller helt til man får beskjed om å slutte fordi naboene holdes våkne av grunnstegtråkkingen...

Hvorfor man bør trene på teknikk kan virke ganske enkelt - for å få bedre teknikk, selvfølgelig? Det er jo for så vidt riktig. Det er allikevel mye mer ved det enn som så.

I første omgang, når du utfører samme bevegelse mange nok ganger blir den "automatisert" i kroppen. Teknikken blir da lagret i hjernen og i de motoriske nervebanene - de nervene som går ut til musklene som beveger lemmer og ledd i kroppen. Hjernen lager et "sensorisk-motorisk skjema" - en detaljert oversikt - over hele bevegelsen - hvor, når og hvor mye bevegelse. Dette lagres lett tilgjengelig, og gjennom dette har du hurtigere tilgang til den inntrente teknikken, uten at du må konsentrere deg så mye. I stedet kan du konsentrere deg om andre lemmer og ledd, som ikke vil oppføre seg slik du vil. Eller du kan konsentrere deg om musikken, rytme, figurrekkefølge, eller langt viktigere ting, som middagen eller været.

Når man har automatisert en teknikk slik som beskrevet, følger det som er mest interessant i denne sammenhengen. Man har nå bedre forutsetning for å lære andre teknikker. Når du for eksempel har automatisert en grunnfigur i en gitt dans, kan du enklere lære deg nye figurer.

For å forklare hvordan dette er mulig gyver vi løs på litt superforenklet fysiologi. De allerede omtalte skjemaene brukes som sammenlikningsgrunnlag for nye teknikker. Mens du trener på nye bevegelser, finner hjernen frem motoriske kart som passer noenlunde, redigerer dem, og etter en relativt kort inntrening er de nye bevegelsene automatisert. Hvor mye trening som må til for å automatisere nye teknikker avhenger av hvor mange liknende bevegelser du har automatisert fra før og hvor mye de avviker fra den nye du holder på å lære. (For mer info les bl.a. Jean Piaget's teorier om læring og utvikling)

La oss ta et eksempel. Tenk deg at du kan én "under-armen"-figur. Du holder nå på å lære deg en ny variant. Hjernen finner det gamle skjemaet likner, og redigerer det, la oss si til "vanlig-under-armen-men-nå-partneren-motsatt-vei." Når du nå trener inn denne nye figuren, trenger du ikke å tenke så mye på for eksempel grunnsteget, ettersom mye av det allerede er lagret i det gamle skjemaet.

Ved å automatisere teknikk etter teknikk på denne måten, utvider du "skjema-artarkivet" ditt. Det hele koker ned til at jo flere teknikker du automatiserer tidlig, jo snarere utfører du figurer som i begynnelsen kanskje så ut som et utdrag fra filmen Mission Impossible.

Hvordan trene på teknikk?
Hvordan kan man da trene på en teknikk i praksis? Hvordan legger man opp selve økten? La oss si at du ønsker å øve på de nye, tøffe grunnstegene du lærte på et kurs. Du husker dem noenlunde, i hvert fall nok til å vite at de var tøffe - og trengte en del trening for å mestre.

Det første du må gjøre, før du kan starte med teknikktreningen, er å klargjøre det du vil trene på. I dette tilfellet var du usikker på hvordan stegene var. Det er viktig at du selv vet hvordan utførelsen skal være i teorien, selv om du ikke får det til i praksis. I idrettsverden kalles dette for å ha et mentalt øvelses- eller styringsbilde. Til syvende og sist er det du som vil ta deg av mesteparten av treninga, det være seg utførelse, vurderinger, og feilrettinger...

For å bygge opp et klart og tydelig øvelsesbilde av grunnsteget kan du prøve deg fram steg for steg, eller studere dyktige dansere når de utfører det på dansegulvet eller på video. Videre kan det være gunstig å se på stegene fra en teoretisk side, bryte dem opp i små detaljer, for å analysere for eksempel fotplasseringer og rytme. Slik kan du kanskje klare å resonnere deg frem til hvordan det skal gjøres. Etter hvert som man har trent en del, og har fått tydeligere øvelsesbilde over dansens karakter, eller "system", vil man bedre kunne forstå hvordan nye teknikker nødvendigvis må eller bør være.

Når alle brikkene i øvelsesbildet er på plass, og du har klart for deg hvordan stegene er i teorien, er det bare å sette i gang med selve treningen.

I starten kan det lønne seg å dele grunnsteget opp i deler og gjøre bevegelsene saktere enn normalt. Da kan du få en god pekepinn på hvordan utførelsen din er, og det er lettere å gjøre korrigeringer. Etter hvert som du behøver mindre og mindre korrigeringer, kan du utføre hele grunnsteget, øke tempoet, og variere med andre grunnsteg.

Når du får til hele grunnsteget på tempo som til og med er raskere enn normalt, kan du med fordel veksle frem og tilbake mellom raskt og sakte tempo, hele og deler av grunnsteget, og ulike varianter av grunnsteget. Slik driller du hjernen til å finne frem de motoriske kartene raskt og under ulike omstendigheter.

I teknikktrening med høy konsentrasjonsgrad, og maksimalt god teknisk utførelse, er det viktig å ta seg pauser jevnlig. Dersom du "terper" i flere timer kontinuerlig, trener du utholdenheten mer enn du trener opp den "gode teknikken". Passer du på å ta noen pust i bakken og lar hjernen også slappe av innimellom slaga, kan du likevel holde på i flere timer.

Det første du må gjøre, før du kan starte med teknikktreningen, er å klargjøre det du vil trene på. I dette tilfellet var du usikker på hvordan stegene var. Det er viktig at du selv vet hvordan utførelsen skal være i teorien, selv om du ikke får det til i praksis. I idrettsverden kalles dette for å ha et mentalt øvelses- eller styringsbilde. Til syvende og sist er det du som vil ta deg av mesteparten av treninga, det være seg utførelse, vurderinger, og feilrettinger...

For å bygge opp et klart og tydelig øvelsesbilde av grunnsteget kan du prøve deg fram steg for steg, eller studere dyktige dansere når de utfører det på dansegulvet eller på video. Videre kan det være gunstig å se på stegene fra en teoretisk side, bryte dem opp i små detaljer, for å analysere for eksempel fotplasseringer og rytme. Slik kan du kanskje klare å resonnere deg frem til hvordan det skal gjøres. Etter hvert som man har trent en del, og har fått tydeligere øvelsesbilde over dansens karakter, eller "system", vil man bedre kunne forstå hvordan nye teknikker nødvendigvis må eller bør være.

Når alle brikkene i øvelsesbildet er på plass, og du har klart for deg hvordan stegene er i teorien, er det bare å sette i gang med selve treningen.

I starten kan det lønne seg å dele grunnsteget opp i deler og gjøre bevegelsene saktere enn normalt. Da kan du få en god pekepinn på hvordan utførelsen din er, og det er lettere å gjøre korrigeringer. Etter hvert som du behøver mindre og mindre korrigeringer, kan du utføre hele grunnsteget, øke tempoet, og variere med andre grunnsteg.

Når du får til hele grunnsteget på tempo som til og med er raskere enn normalt, kan du med fordel veksle frem og tilbake mellom raskt og sakte tempo, hele og deler av grunnsteget, og ulike varianter av grunnsteget. Slik driller du hjernen til å finne frem de motoriske kartene raskt og under ulike omstendigheter.

I teknikktrening med høy konsentrasjonsgrad, og maksimalt god teknisk utførelse, er det viktig å ta seg pauser jevnlig. Dersom du "terper" i flere timer kontinuerlig, trener du utholdenheten mer enn du trener opp den "gode teknikken". Passer du på å ta noen pust i bakken og lar hjernen også slappe av innimellom slaga, kan du likevel holde på i flere timer.