Kenneth Titlestad (Vestlandsboogie) har skrevet en rekke artikler om Boogie Woogie. Har du danset en stund, og vil du konkurrerer eller konkurrerer du allerede, kan det anbefales, at du leser disse artikler. Artiklen Triks for å bli bedre kan leses av alle uansett nivå.

Grunnsteg - begreper og former
Av Kenneth Titlestad

I Boogie brukes det mange forskjellige begreper for å beskrive grunnsteget. Og mange blir brukt om hverandre for å beskrive det samme. Her vil jeg prøve å avklare en del av de som blir brukt i BSI Dans, og forsøke å vise til når ulike begreper blir brukt om det samme. Dette er et område med mye sprikende meninger, så dersom du har kommentarer til noe av innholdet her, setter jeg pris på om du gir meg en lyd på kenneth(alfakrøll)vestlandsboogie.com, så kan eventuelle feil bli rettet opp.

Jeg har delt begrepene inn i 3 ulike kategorier:

- Begreper som beskriver grunnstegets karakter
- Navngitte grunnstegs-systemer
- Navngitte elementer som kan brukes i grunnsteget:

Begreper som beskriver grunnstegets karakter

Bounce
Brukes for å beskrive en "myk gynging" som man får med kroppen når man danser Boogie. Denne gyngingen kommer av at man aktivt bruker anklene, knærne og hoftene for å unngå at man rykker ukontrollert med kroppen når man tar grunnsteget. Ser man på hodets og overkroppens bevegelse oppover og nedover skal man kunne se at det er en jevn gynging opp og ned uten pluttselig "rykk". En enkel måte å få erfaring med hvordan denne gyngingen bør være er å jogge på stedet, uten å løfte bena noe særlig fra gulvet. Prøver man seg deretter med ulike Boogie-grunnsteg bør overkroppens bevegelse være identisk med den man hadde ved lett jogging.

I Lindy Hop, da spesielt Savoy-stilen, brukes ofte en liknende bounce. Den kan da gjerne bære preg av å virke "tyngre" enn i Boogie. Man kan gjerne sammenlikne det med lett-jogg-øvelsen over, men med overkroppen litt bøyd fremover, og enda mer "subbende" jogge-steg.

Puls
Et begrep som brukes i ulike sammenhenger i dans, stor sett for å beskrive en tilstedeværelse av en jevn rytmisk bevegelse. Det kan sammenliknes med Bounce, og mange bruker disse begrepene om hverandre, men man trenger nødvendigvis ikke ha noen bounce for å ha en god puls i fotarbeidet. Puls henger ofte sammen med shuffle og fotrulle/fotløft.

Synkopering
I fremmedordbok står dette beskrevet som en "rytmisk forskyvning". Blir brukt i forskjellige sammenhenger med hensyn til grunnsteg:

- en annen betegnelse på shuffle (jfr Marcus Koch)
- bruk av grunnstegvariasjoner (jfr Buddy Schwimmer)
- Et slag i musikken som man ikke tar noe steg til, gjerne bare en gyng i knærne. Som i Kick-The-Dog eller i Single Time Basic med synkopering på 2 og 4. (jfr ISTD)

- tydelige markeringer på uvanlige steder/tider i grunnsteget. F.eks som i "3-beat syncopation", hvor man i steden for å markere på "1" og "3" heller markerer på "&" rett før 2 og så gjerne på "3". Skaper en spesiell effekt i rytmen. Sjeldent brukt i Boogie og Lindy. Forekommer oftere i stepping. Finnes to slike synkoperingsvarianter i Mambo #5-rekka.

Hesitation
Betyr "forsinkelse" eller "nøling". Kan brukes på forskjellige måter i grunnsteget:
- Forsinkelse på 1 og 3. Man kan ta trippel-steget som Inntil-PåStedet-UtTilSiden. Gjør man det første fot-i-sett lenger enn det andre vil man få en tydelig hesitation-effekt. Relativt hyppig brukt på internasjonalt nivå i Boogie Woogie.

- Forsinkelse på 5. Man tar en heel-ball-change hvor man drar ut varigheten av "heel" - og gjerne legger til en liten bakover-knekk med hoftene. Sees sjeldent i Boogie eller Lindy, forekommer oftere i Fasting-danser (Jump Blues, Swing Blues og Vippeblues), East Coast Swing og "Danseskoleswing".

Shuffle
Betegner en bestemt rytmeform som kom for fullt inn i musikken med Swing-epoken ('20- og'30-tallet). I stedenfor å dele hele taktslag i to, med deling på midten, delte man heller taktslaget i tre. Ved en todeling ville man hatt en jevn "1 & 2"-rytme, som "Cha-Cha-Cha". Dette kalles for en jevn eller "binaire" taktart. Ved tredeling av taktslagene får man "1 og så 2". Gjør man og'en lydløs får man "1 så 2". Denne forsinkelsen som oppstår før "så"-slaget er det som gir shuffle-rytme. Shuffle-rytme i grunnsteget betyr at man tar et triple-steg med denne forsinkelsen innlagt før de to siste fot-i-settene. Shuffle-rytmen kalles også triol-rytme, "tertiær" taktart og ujevn taktart.

PS! ISTD's definisjon av Rock'n'Roll-rytmen baserer seg på todeling av taktslaget, og deretter en todeling av dette igjen, slik at man i praksis får en firedeling. Slagene blir da "1 e a e 2" Gjør man de to første mellomslagene lydløse får man "1 e 2". I ISTD's beskrivelse heter det at første slaget skal være av 3/4 varighet, mens mellomslaget da skal være av 1/4 varighet. Følger man denne rytmen i grunnsteget får man en mer staccato/"skarp" rytme i trippel-steget. Sjeldent brukt i praksis, og det er mange som mener at dette egentlig er en feilaktig definisjon av Rock'n'Roll-rytmen.

Trøkk
"Godt" norsk begrep for å beskrive et kraftig og energirikt fotarbeid. Ikke nødvendigvis det samme som kraftige fot-i-sett i form av tramping. Med god trøkk vil man kunne foreta hurtige retningsendringer og forflytninger, og fotarbeidet ser gjerne svært bra ut. Brukes gjerne i mangel av bedre ord for å beskrive et svært bra fotarbeid i Boogie Woogie.

Swing
Ofte feilaktig ensidig tolket som betegnelsen for å swinge partneren under armen. Det kan selvfølgelig bety nettopp det, men i forhold til fotarbeid brukes det i en annen sammenheng. Det engelske ordet "swing" betyr å bølge. Ordet brukes gjerne derfor i samme betydning som puls.

Ankelrulle/fotløft
Fotrulle betyr at man bruker ankelstrekkere aktivt for bremse opp fot-i-settet, og man bruker også ankelstrekkere for å igangsette frasparket som kommer rett etter fot-i-settet.

Man kan gjøre grunnstegene på forkjellige måter i forhold til hvordan man løfter foten. Det er en hel del muskler som arbeider i sammen for å få til dette, og ved ulik muskelbruk kan det skilles mellom to ytterpunkter:

- Hofteleddsbøyerne brukes svært aktivt i steget. Grunnsteget bærer gjerne preg av at man setter foten i gulvet med relativ flat fotsåle, for så å løfte foten uten særlig mye bruk av ankelstrekkere. Spesielt krevende for hofteleddsbøyere, ikke fullt så krevende for ankelstrekkere og knestrekkere.

- Ankelstrekkere og knestrekkere brukes mest. Fot-løftet blir gjerne mer et fraspark enn et løft av foten. Lite bruk av hofteleddsbøyere, men desto mer krevende for ankelstrekkere og knestrekkere. Fotarbeidet bærer preg av kraftig ankelrulling. Krever stor spenst, ettersom man sparker kraftig fra for å få foten opp av gulvet, i steden for å løfte den.

Stem
Enkel betydning av dette er å sette foten i gulvet, klar til å ta et fraspark. Man setter stem når man skal forandre retning på kroppsbevegelsen. Brukes spesielt i sammenheng med ulike turer/figurer med retningsforandring.

Navngitte grunnstegssystemer

Single Time Basic eller Rock Basic(ISTD)
En av de enkleste grunnstegsformene. Stegene er "hvile - hvile -gå -gå" eller "Slow - Slow - Quick - Quick". Kan gjøres med og uten bounce på hvert slag. Forekommer sjeldent i Boogie Woogie. Lite belastende for kroppen og passer derfor godt som grunnsteg i swing til eldre. Brukes hyppig i Neo-Swing og Hip Hop Swing, og en variant av dette systemet brukes i "Disco Swing" eller "Disco Fox". I disse to sistnevnte formene brukes rytmen "hvile hvileee - å -gå" eller "slow - slow+& - a -Quick" (Litt hjemmespikret beskrivelse av rytmen...) På de to siste tellingene i dette systemet brukes oftest back-step eller en hesitation-ball-change.

Double Time Basic - Tap Basic(ISTD)
Forekommer ofte i East Coast Swing og i "danseskoleswing", sjeldnere brukt i Boogie Woogie. Man tar "tap-step-tap-step-step-step" På de to siste tellingene i dette systemet brukes oftest back-step.

Triple Time Basic - Trippel-steg
Betegner den vanligste grunnstegsformen i Boogie Woogie. Man tar da "bytt-om-fot-bytt-om-fot-gå-gå" eller "tri-ple-step-tri-ple-step-step-step". På de to siste slaga forekommer ofte back-step og heel-ball-change. Mange mener dóg at slik back-step skiller seg fra ren Boogie Woogie, og at Boogie Woogie bør ha steg fremover på de to siste slagene. I West Coast Swing bruker man gjerne en variant hvor man tar "tap-step" på 1-2 og så trip-ple-steg på 3-a4. Damene tar deretter to gå-steg fremover, smale steg, med twist, på 5-6, mens mannen samtidig tar back-step. I West Coast Swing-miljøer snur man gjerne på tellingen, slik at gå-gå stegene alltid telles 1-2. Trippel-stegene telles da 3og4, 5og6. I "Triple time basic" kan man benytte ulike former for trippelsteg. De vanligste er:

- Chasse. I ett trippelsteget plasserer man da den ene foten litt til siden, den neste plasseres inntil, og så plasseres den siste ut til siden igjen. Første og siste steg skal da være like lange i sidesveis retning. Brukes ikke i Boogie Woogie. Forekommer oftere i "Danseskoleswing" og East Coast Swing.

- Ut-og-Inntil. Som i Chasse, men med de siste steget inntil, istedenfor ut til siden. Brukes ofte i Boogie Woogie, spesielt i lukket dansestilling. Dette steget gir gjerne en sidesveis forflytning, så derfor er det mange som mener at det ikke hører hjemme i Boogie Woogie.

- Inntil-og-ut. Som i Chasse, men med det første steg inntil den foten man står på. Et steg som er vanskelig å få til skikkelig, ettersom man fort kan føle at man mister balansen da man setter første foten inntil den man står på. Brukes særdeles ofte i Boogie Woogie, både i lukket og åpen dansestilling.

- Padebore/"pas de bouree". Kan gjerne regnes som en variant av Inntil-og-ut. Teoretisk sett kan man si at man setter foten bak den andre på første steg, istedenfor å sette den inntil. I praksis blir gjerne de to påfølgende fot-i-settene påvirket av dette, ved at man setter 2. steget litt ut til siden, og så 3. steget på stedet under seg. Karakteristisk for Boogie Woogie, da det brukes hyppig i denne dansestilen mens det forekommer sjeldent i andre.

- Inntil-og-slide. En variant av Inntil-og-ut, hvor man på "og" steget setter foten i gulvet med fotbladet rett frem. Rett før "ut"-steget vrir man så dette fotbladet, og når "ut"-steget settes i gulvet drar man foten så etter seg. Skaper en slide-effekt. Avansert fot-teknikk og forekommer i enkelte tilfeller på høyt nivå i sakte Boogie Woogie.

- Coaster step. Et triple-steg med ilagt stem for å kunne forandre retning fra f.eks. bakoverbevegelse med kroppen, til fremoverbevegelse med kroppen. Den første foten plasseres da bakover, mens overkroppen begynner å lene seg forsiktig fremover. Den neste foten plasseres så bakover, bak den første foten, slik at man setter et stem og kan sparke fra fremover. Den tredje foten settes så fremover. Blir hyppig brukt i Boogie Woogie og West Coast Swing, i begge tilfellene hovedsaklig på det siste av de to trippelstegene. Navnet kommer fra West Coast Swing. I West Coast Swing er det mange som mener at dette steget ikke bør føres/brukes da det gjerne ødelegger spenningen i føringen mellom partene. Et alternativ til coaster-steget er anker-steget (anchor).

- Anker. Et triple steg bakover. Bak-inntil-bak. Brukes hyppig i Boogie Woogie og West Coast Swing. På det andre trippelsteget vil det gjerne bygge seg opp en spenning i føringen/følgingen mellom partene dersom begge bruker anker-steget, og det må presision til i føringen for å få dette til skikkelig. Ved feil føring kan en eller begge parter havne over i Coaster-steget.

Quadriple Time Basic / Dobbel Synkopering
Flere dansere bruker betegnelsen "synkopering" for å beskrive det lille "a" slaget før slag 2 og 4 i takten. Betegnelsen Dobbel Synkopering er da ment å beskrive et "a" slag før alle slagene; a1 a2 a3 a4.

(Brukes "a" i stedenfor "&" for å beskrive at mellomslaget skal være av kortere varighet enn "&". "&" tilsvarer 1/8-delsnote, som i "Cha-Cha-Cha".

Ved Quadriple Time Basic vil det være 4 fot-i-sett der det normalt er et triple-steg eller et bytt-om-fot. For å få en jevn rytme/bounce også på gå-gå-stegene vil det være gunstig å også legge inn ekstra fot-i-sett før hvert gå-steg. For å få til det ekstra steget, kan man som oftest legge til et lite hink på bærende fot, før man tar grunnstegselementet, enten det er triple-steg, heel-ball-change eller gå. Hinket kalles gjerne "Hop" i faglitteraturen, siden det er engelsk som brukes i det meste av faglitteraturen.

Når man legger til dette ekstra steget er det viktig å være oppmerksom på bounce'n. Man skal fremdeles ha samme bounce som beskrevet tidligere; lik bounce'n som man har med "lett-jogg"-øvelsen.

Ulike former for Quadriple Time Basic:

Dobbel synkopering - enkel form
I denne varianten tar man utgangspunkt i triplesteg - triplesteg - gå - gå, og så legger man inn et lite hink på bærende fot rett før hvert element; hink-triplesteg - hink-triplesteg - hink-gå - hink-gå. Alle stegene plasseres mest mulig på stedet, uten plassering sidesveis eller frem/bak.

Skip ups
Her har man samme fotbruk som i "Dobbel synkopering - enkel form", men man plasserer første fot-i-sett i hvert element i kryss bak hinke-steget (stegene på "1", "3", "5" og "6"). For å holde seg på stedet, uten å sakte forflytte seg bakover, bør hinkesteget plasseres litt fremover. Denne varianten kan minne om River-dance. Det er en god øvelse å trene på dette grunnstegssystemet og samtidig prøve å holde overkroppen helt i ro. Man kan gjerne holde et glass vann i hver hånd for å få en liten ekstra utfordring. Mange timer egentrening på dette grunnsteget er å anbefale på det varmeste! Skip ups kan også gjøres "fremover", hvor man da tar hinkesteget litt bakover, og plasserer første fot-i-sett i elementet i kryss foran hinkesteget.

Dobbel synkopering med Boogie-spesifikk plassering
Samme fotbruk som i "Dobbel synkopering - enkel form", men med mer spesifikk plassering av føttene, etter hva som er hensiktsmessig i pardans i Boogie Woogie. Første "quadriple-steg" (hink-tri-ple-steg) gjøres på stedet med liten overkroppsvridning ( til venstre for mann, til høyre for dame). Andre quadriple-steg gjøres med liten forflytning bakover, med overkroppsvridning andre vei (til høyre for mann, til venstre for dame). Første "hink-gå" gjøres fremover, andre "hink-gå" plasseres på stedet. Ved denne formen får man inn et anker-basert steg på andre quadriple-steg, men man kan også legge inn et coaster-basert steg i steden. Damen kan i tillegg gjøre hink-gå-hink-gå-stegene med fot-vridning utover for å få mer feminin bevegelse.

Dobbel synkopering "Pas de bouree"
Samme fotbruk som i "Dobbel synkopering - enkel form", men med "pas de bouree" i hink-triple-steg.

Flying Basic:
Grunnleggende form:
StepHeel-BallChange-StepHeel-BallChange-HopHeel-BallChange

For Mann:
a1 a2: Step(lf)-Heel(rf)-Ball(rf)-Change(lf)
a3 a4: Step(rf)-Heel(lf)-Ball(lf)-Change(rf)
a5 a6 Hop(rf)-Heel(lf)-Ball(lf)-Change(rf)

-Dobbel-Heel-Ball-Change-variant:
a1 a2: Samme som over
a3 a4: Step(rf)-Heel(lf)-Ball(lf)-Heel(rf)
a5 a6 Ball(rf)-Heel(lf)-Ball(lf)-Change(rf)

For Dame:
a1 a2: Step(rf)-Heel(lf)-Ball(lf)-Change(rf)
a3 a4: Step(lf)-Heel(rf)-Ball(rf)-Change(lf)
a5 a6 Hop(lf)-Heel(rf)-Ball(rf)-Change(lf)

-Dobbel-Heel-Ball-Change-variant:
a1 a2: Same som over
a3 a4: Step(lf)-Heel(rf)-Ball(rf)-Heel(lf)
a5 a6 Ball(lf)-Heel(rf)-Ball(rf)-Change(lf)

Flying Basic er en av de mest avanserte grunnstegsvariantene som blir brukt i Boogie Woogie. Vanskelig å bruke i pardans, men gir en svært god effekt. De som bruker dette bruker det kun innimellom, ikke hele tiden, da det er vanskelig å gjøre horisontal forflytning med denne grunnstegsvarianten. Dobbel-heel-ball-change-varianten gjør gjerne et større inntrykk enn med enkel heel-ball-change, men er også desto vanskeligere å bruke i forflytning (om ikke helt umulig...). Flying Basic baserer seg på balansen man har ved "pas de bouree", hvor første fot-i-sett i triple-steget har spesielt stor vektforflytning og tyngde. Overdriver man denne vektforflytningen i "pas de bouree" kan man havne over i flying basic uten at det er med vilje. Endel utøvere har utviklet Flying Basic uten at de har lært det spesifikt, og det er vel slik denne grunnstegsvarianten ble skapt, nå i nyere tid. Forekommer hyppigst blant svenske utøvere.

Stomping Basic
Samme fotbruk som i "Dobbel synkopering - enkel form", men med et "stomp" / "stamp" på siste fot-i-sett i hvert element (på "2", "4", "5" og "6"). Kan minne om Flying Basic siden det her også er flere markeringer fremover. Skiller seg allikevel kraftig fra Flying Basic i karakteren, ettersom Flying Basic bør ha en følelse av at man "flyter over" gulvet (som båter som kommer i "plan"), mens Stomping Basic markerer kraftig ned i gulvet på hvert stomp/stamp. Man kan forøvrig også gjøre stompet/stampet på 1/3/5/6, men det blir da unaturlig markering i forhold til swingmusikkens rytmiske oppbygging. (ENKELTE markeringer med Stomp/stamp på 1 eller 5 i musikken kan derimot passe til musikken.)

Denne er god å øve på for koordinasjon og balanse, men er lite hensiktsmessig å bruke i pardans. Skifting mellom Flying Basic og Stomping Basic kan være en god øvelse å trene på ved egentrening. Stomping Basic gir en god utfordring på å få kontroll på hinkesteget, ettersom man hele tiden tar et kraftig stomp før det skal komme hink på samme fot. Man må hinke direkte fra stompet...

Suzy Q-dobbelsynkopert
Samme fotbruk som triple-time-basic (merk: IKKE Dobbel synkopering). På siste fot-i-sett i elementet setter man hælen i gulvet, med tærne pekende oppver, og så vrir man på hæl, slik at tærne blir pekende utover. (som å "stumpe" røyk, men med hælen). I TILLEGG, for å få en quadriple-time, setter man tærne også i gulvet på "a" før neste element. I denne varianten er det ikke hink som utgjør dobbel-synkoperingen. På gå-gå får man da en variant som i andre sammenhenger kalles for "apple-jacks" ("fishtail" i dobbelt tempo)

Myk dobbelsynkopering
Samme fotbruk som i "Dobbel synkopering - enkel form", men med et "gyng" istedenfor "hink". "Gynget" skal gjøres med å løfte hælen fra gulvet UTEN at overkroppen/balanespunktet heves. Dette grunnsteget er viktig å trene på, da det er et av de mest hensiktsmessige "quadriple-time"-systemene man kan bruke i Boogie Woogie.

Øvelse for dobbel-synkopering-"gynget":
Stå med bena i skulderbredde-avstand. Bøy litt i ankler, knær og hofter. Ta så venstre fot og plasser den fremover med hælen i gulvet, for så å sette den tilbake på plass. Så samme andre fot. Slik får du en "heel"-markering på 1 og 3. Tell hele tiden 1-2-3-4. Etter du har fått inn denne grunnbevegelsen retter du fokuset på den bærende foten. På hvert hele slag (1, 2, 3, 4) skal den bærende foten gjøre et slik "gyng" nevnt ovenfor. Når venstre fot tas frem og gjør en "heel" på "1" skal høyre fot stå på stedet, hælen skal løftes fra gulvet, og senkes igjen slik at den treffer gulvet akkurat på slaget "1". ("Heel" og "gyng"-markeringen skjer da akkurat samtidig på slaget "1").

Andre Grunnstegsformer, ikke klassifiserte under Single, Double, Triple eller Quadriple Time:

...Her kommer mer utfyllende etterhvert...

Navngitte elementer som kan brukes i grunnsteget:

...Her kommer mer etterhvert...

Kilder
ISTD - Imperial Society of Teachers Of Dancing. Swingtrener-utdanningen som blir brukt i Norges Danseforbund.

DSF - Svenska Dansportsförbundet (trenerutdanningen)

Fremtredende internasjonale dansere: Marcus Koch & Bärbl Kaufer, Mario Di Jorio, Melanie Bücher, Frankie Manning, Chazz Young, Chester Whitmore, Christer Isberg, Buddy Schwimmer